Liten tid til frimerkesamlingen til Daniel.
Vi er kjærester tror jeg, Daniel og jeg. Men noen ganger kan det føles som om vi er to foreldre under samme tak. To foreldre som lagde noen barn sammen for en stund siden. Dagene går, og vi glemmer det å være kjærester. Noe jeg må innrømme at jeg virkelig savner innimellom.
Med tre hjerter, to hunder, åpent hus og altfor mange prosjekter på gang så er ikke det så rart. Tiden flyr avsted uten at vi alltid henger med. Det skjer noe hele tiden. Kanskje kjæresteparet i oss lider i det stille, men hundene og hjertene har det nå i alle fall veldig bra.
Jeg føler virkelig vi prøver innimellom, å skvise inn litt tid til å være kjærester. Men det er jammen ikke så lett. Daniel er nok flinkere til det å være kjæreste enn det jeg er. Må helt ærlig innrømme at jeg glemmer det innimellom. Føler meg ofte mer som en husmor.
Kveldene vi sitter i sofaen foran tv er det få av. Men de nytes, spesielt når jeg får fotmassasje eller blir dulla litt med. Noe som virkelig er noe av det beste som finnes. God krim og dulling, da er jeg i himmelen.
Innimellom må vi finne den tiden som ikke er der.
Må gripe sjansen når den byr seg.
Noen ganger midt på dagen skjer det, at huset er tomt for hjerter. Og plutselig har vi litt tid til oss selv. Da er ikke Daniel sen! Da vil han ha meg med for å se på frimerkesamlingen hans, den han viser meg de gangene anledningene byr seg når vi minst aner det.
Men det er ikke alltid vi rekker å se på den før noen går i døra. Før vi vet ordet av det så er det noen som skal ha tak i oss når vi trodde vi endelig hadde noen sekunder med alenetid. Og med frimerket til topps så er det bare å håpe på bedre lykke neste gang.
Så sånn generelt så blir det liten tid til frimerkesamlingen til Daniel. Men den er jo faktisk ganske viktig. Det er vi heldigvis enige i begge to.
Kanskje vi må skaffe oss barnevakt snart, låse døra og se på frimerkene helt uforstyrret. Det er jo så utrolig koselig, fint og ikke minst viktig.
Ha en fin kveld med eller uten frimerkesamling;)