Makan til frekkhet.
Om folk tror på Gud, julenissen eller andre ting så har ikke jeg noe med å blande meg i det. Man må respektere hverandre og heller godta at vi er forskjellige. Godta at vi har forskjellig tro og forskjellige meninger om ting her i livet. Så lenge man er grei med andre og oppfører seg fint, så er det ingen som skal blande seg inn i andres business.
Mange ganger har jeg selv opplevd, eller sett andre oppleve at noen prøver å prakke på dem en eller annen tro eller mening. Det er ganske så provoserende. Selv om ingen klarer å prakke på meg noe som helst så finnes jo alltid de stakkarene der ute som er lette å overbevise.
Det verste er en ovenfra og ned holdning. De som ser ned på andre som ikke deler samme tro som de, de som ser på seg som bedre mennesker fordi de har den troa de har. En tro gjør deg ikke nødvendigvis til et godt menneske.
Provoserende besøk.
Vi har innimellom hatt folk på døra her som har prøvd å prakke på oss sin tro. Men de som har vært her mest, er folk fra Jehovas vitner. Både jeg og Daniel har hatt lange diskusjoner med de, og det har bare fått meg til å ta enda mer avstand fra Jehovas vitne. Hva får de til å tro at jeg skal bli med i noe hvor kvinner er undertrykte av menn. Jeg som har de beste mennene som finnes i livet mitt.
Vi har gitt tydelig beskjed om hvor vi står gang på gang. Men av en eller annen grunn så kommer de igjen og igjen. Jeg syns det toppen av frekkhet å løpe ned dørene hos folk slik som de gjør. Selv så kan jeg ikke skjønne hvordan de kan få seg til det.
Her om dagen kom de jammen meg igjen, men de fikk ikke sagt så mye. Det gjorde derimot jeg, og mest sannsynlig kommer de aldri igjen. Jeg sa at de måtte slutte å komme på døra vår, at de måtte slutte å prakke på oss den troen de hadde. Jeg sa jeg var lei av å ha de på døra og at de aldri under noen omstendigheter skulle komme igjen.
De ble litt lange i maska før de spurte hva slags nummer vi hadde på huset. Mulig de ville vite det fordi de kommer til å respektere vår mening, eller kanskje fordi de kommer til å sende noen andre neste gang. Makan til frekkhet skal du lete lenge etter
Ugift «synder med god samvittighet.
Jeg er en ugift «synder» med god samvittighet. Har møtt mange som mener det er dumt jeg ikke har giftet meg. Vi har tre barn, men da selvfølgelig utenfor ekteskapet. Det er jo helt krise! Mange vil nok mene og si at det går nedenom og hjem med oss.
Jeg husker det var ei dame en gang for lenge siden som spurte om jeg var ren. Da tenkte jeg først det var et utrolig teit spørsmål. Men da svarte jeg bare ja, og sa jeg hadde dusjet for ikke så lenge siden.
Noe av det viktigste for meg er å være et godt medmenneske, en god mamma og verdens beste kjæreste for Daniel. Det kan jeg fint være selv om jeg ikke ser på meg selv som veldig kristen.
( Jeg har alltid hatt mine egne tanker om det å gifte deg før man får barn. Det er ikke så lurt det. For det er bedre å få masse barn først, for da ser du om din fremtidige mann egner seg som far. Og jeg vil jo si at det er den største prøvelsen for forholdet. Holder forholdet etter noen barn, da tåler det litt for å si det sånn. Men det er jo min mening. Skal jo gifte meg en gang, men ikke fordi jeg er en «synder» så lenge jeg er ugift)
Daniel kan be for de fleste, bare de betaler
Jeg ønsker alle gode mennesker en god helg 😉 om du skal «synde» eller ikke.