og alt det innebærer
Et siste krampetak fra vinteren.
Påska er på hell og ute laver snøen ned som bare det. Så før våren får slippe til så ser det ut som om vi må kose oss med vinteren, i alle fall en liten stund til. Men det er jo fint med vinter, selv om det er på høy tid at den slipper taket nå. Kjenner at det hadde smakt godt med vår nå, selv om jeg er aldri så glad i vinteren. Alt til sin tid!
Den perfekte påsken.
Påsken er her for fullt, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker så mye til den. Det eneste jeg har merket er at det vrimler av folk på butikken ifra de åpner og til de stenger. Og ikke minst, at man kan handle godteri så billig at det gjør vondt i tennene. Men ellers så er det lite som vitner om at det er påske for min del.
Ny sveis nye, nye muligheter!
Nå er nesten hele hofsetofsa til Daniel historie, og jeg vet ikke helt om jeg liker det. Jeg håper bare på at han ikke blir fristet til å gå for en glattbarbert skalle, for en glattbarbert skalle, det er ikke særlig fint. Da ender han opp med å se ut slik som da jeg traff han! Den eneste forskjellen er at han har litt mer skjegg og en smule mer mage, men til gjengjeld så er han jo sykt mye kjekkere.
Lei av å ligge med en skaumann!
Jeg sa en gang at hårete menn var fint, men da mente jeg litt hårete menn. Og da gikk jo Daniel «all in», som vanlig, med et litt vel hårete resultat. Han ble til slutt så hårete at jeg verken kunne se den fine munnen eller det yndige ansiktet hans, så det ble mildt sagt litt i overkant
Hvor er buksa mi, hvor er trusa mi?
Har du sett trusa mi? Har du sett genseren min? Hvor er den kremen jeg hadde her i går? Har du tatt ditt har du tatt datt, nei jeg har ikke tatt noen ting!
Daniel finner stort sett ingenting, bare det som henger fast på kroppen hans. Og godt er jo det da. Hadde jo vært staselig om vi måtte ha lett byen rundt etter tissen hans fordi han ikke kunne huske sist han brukte den. Så det er jammen godt den henger dønn fast, så det er vel en av få ting han aldri kommer til å rote bort.
Jøss, det er jo morsmelkerstatning over hele badet
Da jeg kjørte hjem fra jobb på morgenen i dag møtte jeg på en politibil i Langsækrysset i Arendal, med det samme følte jeg meg litt kriminell. Merkelig at jeg får den følelsen når jeg ser politiet, jeg som stort sett ikke gjør noe annet galt enn å kjøre ubetydelig fort. Men så hadde jeg flaks igjen, det var ikke meg de var ute etter, heldigvis. Fordi jeg hadde et mål for øyet, og det var hjem for å sove.
Fortsett å lese «Jøss, det er jo morsmelkerstatning over hele badet»
I kveld, da må jeg nødt til å legge meg tidlig.
Noen ganger når jeg våkner om morgenen føler jeg meg så trøtt, og det skyldes nok delvis at jeg ikke klarer å få lagt meg på kvelden. Stadig tenker jeg at jeg må få lagt meg tidligere, mens jeg innerst inne vet hvor vanskelig det er å komme seg i seng. Det å få lagt seg tidlig høres i grunn ut som en lett oppgave, men når kvelden kommer er det jammen ikke så lett som det høres ut til.
Fortsett å lese «I kveld, da må jeg nødt til å legge meg tidlig»
Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid.
Det er snart nøyaktig fem år siden jeg fridde til mannen i mitt liv, og merkelig nok svarte han ja. Egentlig så er det ikke så merkelig, jeg har jo vært prinsessa hans fra første stund. Og innimellom har jeg nok vært litt mer som en heks, men nå liker jo Daniel både prinsesser og hekser, så det var jo ikke så rart at han ville gifte seg med meg.
Fortsett å lese «Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid»
Ti minutters intervalltrening og tenner på gang.
Da vi var i Spania ble det lite trening, men det ble jo litt snakk om det. Jeg hadde forsåvidt ingen planer om å trene heller. Egentlig hadde vi ingen spesielle planer, vi lot humla suse. Og vi lot oss selv «suse», noe vi tydeligvis hadde behov for.
Fortsett å lese «Ti minutters intervalltrening og tenner på gang»
Så var jeg hjemme igjen hos mine hjerter.
I går kom vi hjem fra Spania, etter en alle tiders tur. En tur jeg sent vil glemme, jeg tror heller ikke de to andre kommer til å glemme den så fort. Og heldigvis allerede i august skal vi tilbake, men da med hele bataljonen.
Men etter en tur uten mann og barn så er det jammen godt å komme hjem igjen. Og det er spesielt godt å komme hjem til noen når du merker at de har savnet deg, det er en fantastisk god følelse.
