Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj.
Når en har små barn må en tåle litt, og en god dose tålmodighet kommer ofte godt med. Så jeg er glad jeg har sanket litt tålmodighet på min vei, fordi den var heller litt slunken før vi fikk barn. Fordi disse små hjertene kan virkelig få frem det verste i meg, og noen ganger føler jeg at jeg er litt på nippen til å bli gal. Men nå kan jeg vel ikke akkurat bli noe jeg allerede er, så da trenger jeg jo egentlig ikke bekymre meg noe videre over det.
Stort sett er jeg tålmodig og sindig, både med barna og Daniel. Kanskje ikke like tålmodig og sindig med han som med barna, men det kan han jo ikke akkurat vente. Men det hender at begeret renner over for meg også, men det er heldigvis ikke så ofte. Fordi da hadde jeg gått rundt med konstant dårlig samvittighet, fordi den samvittigheten gnager så altfor fort.
Fortsett å lese «Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj»