og alt det innebærer
Det er ingen hemmelighet at jeg og Daniel er to ytterpunkter når det kommer til rydding og orden. Jeg elsker det, men tror ikke at han gjør det. Noen ganger lurer jeg på om det er noe av det verste han vet. Fortsett å lese «For noen magiske dager det har vært.»
Stort sett er det lite lyd eller leven med de to søte polarhundene vi har. De er i grunn ganske greie å ha med å gjøre, på alle måter. Hvis man ser bort fra den verste røytingen når håret ligger som et vegg til vegg teppe her. Fortsett å lese «Rett etter at jeg hadde sovnet begynte levenet»
En skittentøyskurv hva er nå det? Syns den kan være litt vanskelig å se. Jeg klarer aldri å treffe den med mine skittene klær, uansett om jeg står aldri så nær. Fortsett å lese «Noen tanker fra Daniel sitt hode»
Jeg har alltid vært glad i å sminke meg, men det blir aldri noe særlig fint. Mindre pent kan man kanskje kalle det. Fortsett å lese «Jeg er i grunn ganske flink til å sminke meg»
Nå må du huske å ta jakka di, den du har slengt fra deg på gulvet. Sokkene dine, de skal ikke ligge i sofaen. Tok du alt skjegget i vasken når du barberte deg? Hallo, hører du i det hele tatt det jeg sier? Fortsett å lese «En kravstor jævel som bare gnåler»
For noen dager siden ringte min søster meg, hun hadde akkurat kjørt forbi meg på tur med de to deilige hundene våre. Da spurte hun meg om jeg skulle på langtur. Men jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for hva er egentlig langtur? Jeg skulle jo bare en kjapp fjorten kilometers tur.
Mobbing har foregått så lenge jeg kan huske tilbake i mitt liv. Jeg kan ikke si selv at jeg har blitt mobbet, men det var alltid noen som ertet litt innimellom. Jeg ertet nok sikkert selv også, eller kanskje de jeg ertet oppfattet det som mobbing. For hvor går egentlig grensa mellom mobbing og erting? Fortsett å lese «Store og små troll som mobber»
Hvis noen hadde sagt til meg for tjue år siden at en vakker dag kommer jeg til å stå på Treungenfestivalen og selge mat, da hadde jeg ledd meg skakk. Men nå ler jeg meg skakk fordi jeg har gjort akkurat det for andre året på rad, og det har vært så fantastisk gøy.
Livet kan til tider virke som et evig rotterace. Et rotterace der tiden ikke strekker til og alt bare hoper seg opp til en evighet av kaos over hele linja.
Alt man gjør for å holde ting på stell i livet føles som å pisse i motvind. En million ting å tenke på i tillegg til at vi alltid må rydde i garasjen fordi Daniel er en hardbarka hoarder uten sidestykke. Noe han selvfølgelig ikke skjønner selv. Alt vi skulle ha gjort, som vi ikke rekker. Fortsett å lese «Vi ønsker oss egentlig bare mer tid til å leve.»
Jeg elsker å tråkke på ukjente stier.
Jeg har aldri likt å planlegge, ikke annet enn det jeg har vært helt pokka nødt til. Og med tre hjerter, to hårete hunder, to katter og en skjeggete mann så må det til litt planlegging innimellom. Men jeg unngår det så langt det lar seg gjøre.
