Rushtrafikken jeg ikke forstår meg på.

Noen ganger er det ting jeg ikke helt kan forstå. Og jeg har jo innsett at det kanskje ikke er meningen at jeg skal forstå det.

Fortsett å lese «Rushtrafikken jeg ikke forstår meg på.»

Historien om det fine skohornet til Kai.

Et skohorn er vel noe alle burde ha enten man trenger det eller ikke. For det er ikke for alle å ta på seg skoa uten. Og selv om man kanskje ikke bruker det selv, så kan det alltids hende at de som kommer på besøk kan har bruk for det.

Fortsett å lese «Historien om det fine skohornet til Kai»

Til tider blir jeg litt skremt.

Sosiale medier kan være både spennenden, gildt og skummelt på samme tid.  Det er et sted der de aller fleste ferdes på en eller annen måte. Det er både positivt og negativt. Så er det jo i tillegg aldersgrense på disse tingene, og da selvfølgelig av en grunn.

Fortsett å lese «Til tider blir jeg litt skremt»

Kaoset jeg virkelig elsker.

Noen ganger ender jeg frivillig opp i et endeløst kaos jeg helst skulle ha unngått. Men andre ganger føler jeg at jeg oppsøker kaos, men kanskje fordi det er akkurat det kaoset jeg virkelig elsker.

Etter å ha tilbragt fem deilige dager på Jomfruland med seks barn, en over gjennomsnittet kjekk mann og et usedvanlig unikt menneske ved navn tante Beth så må jeg smile litt for meg selv.

Nok en gang har vi tilbragt deilig kvalitetstid på en av de finneste plassene som finnes. I et herlig kaos av unger som elsker å tilbringe tid i sammen. Akkurat slik som mammaene sine. Selv om de løper som pisket skinn innimellom.

Hvem roper på mamma?

Med seks barn er det alltid noen som kaller. Det er alltid noen som ikke finner noe. Alltid noen som er sultne. Kanskje er det noen som krangler. Stadig rushtrafikk på toalettet når du prøver å snike deg unna. Bare det å komme seg på stranda kan ta votter og vår. Og når du først kommer på stranda, så skal du ikke se bort fra at en av ungene ikke ble smurt med solkrem midt i kaoset.

Men innimellom slapper vi av før noen roper mamma. Kanskje de har laget noe fint i sanden, kanskje de må tisse, noen er muligens sultne eller kanskje de har funnet verdens fineste lykkestein som mamma en og to bare må se.

Men selv om det går litt rundt for meg og jeg blir litt svett til tider. Så er dette det kaoset jeg frivillig befinner meg i. Mest sannsynlig fordi jeg simpelthen elsker de menneskene så uendelig mye.

Og hver anledning vi finner, så tilbringer vi tid sammen. Og går det for lang tid, så kommer abstinensen. Ikke bare hos meg, men også hos hjertene.

Bff og verdens beste kaos.

Generelt liker jeg ikke kaos, men så lenge jeg er med tante Beth så koser jeg meg uansett. Da kan kaoset være komplett. For midt oppi kaoset så løser vi verdensproblemer, ler, klør hverandre på ryggen og har tidenes beste kvalitetstid.

Så  før vi forlater hverandre prøver vi alltid å avtale tid for neste kaos. For tomrommet kommer så fort våre veier skilles. Og tomrommet, det er stort.

Min største drøm er tomannsbolig med tante Beth og gjengen! Da hadde livet mitt vært komplett!

God natt;)