og alt det innebærer
Å pakke til tur er ikke bestandig så lett, og det kan by på mange utfordringer. Det er ikke som den gangen da jeg kun skulle pakke til meg selv, noe som for så vidt ikke alltid var en dans på roser det heller.
Fortsett å lese «Å pakke til tur»
Det er noe jeg lurer litt på. Jeg har i grunn lurt på det en god stund nå. Jeg har spurt noen med litt erfaring, men svarene er litt vage. Og når jeg ser på min verre halvdel så håper jeg ikke han er fasiten på hvor lang tid det kommer til å ta.
Fortsett å lese «Lurer på om det tar lang tid»
Lurer på hva som er galt.
Noen ganger lurer jeg på hva som er galt med folk. Jeg skjønner at vi alle er forskjellige, og det må vi virkelig har respekt for. Men på enkelte områder er det kanskje noen som bør gå i seg selv, og kanskje tenke seg om en gang eller to?!
Fortsett å lese «Lurer på hva som er galt.»
Om folk tror på Gud, julenissen eller andre ting så har ikke jeg noe med å blande meg i det. Man må respektere hverandre og heller godta at vi er forskjellige. Godta at vi har forskjellig tro og forskjellige meninger om ting her i livet. Så lenge man er grei med andre og oppfører seg fint, så er det ingen som skal blande seg inn i andres business.
Fortsett å lese «Makan til frekkhet»
Er det en ting jeg og Daniel har til felles, så er det at vi elsker mat. Og heldigvis for meg så elsker han å lage mat. Selv så syns jeg det er veldig gildt, men ofte så holder jeg meg til dessert, kaker og andre søte ting. Ingenting er som en sabla god dessert etter et herremåltid.
Fortsett å lese «Vi elsker mat»
Stort sett så syns jeg det er nydelig og komme meg ut. Uansett hvor trøtt og sliten jeg kan føle meg, så vet jeg at en tur i skogen kan gjøre underverker. Og stort sett så gir det meg masse energi og glede, selv de dagene jeg må overtale meg selv for å kommer meg over dørstokken.
Men en sjelden gang, slik som i går, så føltes hele turen som en evig lang oppoverbakke. Og for å toppe det hele så føltes det som om jeg løp i sterk motvind, selv om jeg vet at det helt vindstille og fint. Beina var tunge som tømmerstokker og skoa gnagde. Jeg skinte ikke akkurat om kapp med sola der jeg drømte om sofaen og sjokoladeplata i kjøleskapet.
Fortsett å lese «En eviglang oppoverbakke.»
Det er noen ting som forundrer meg veldig, noe jeg ikke helt forstår. Det ene handler om lepper og det andre om øyenbryn.
Jeg har fortsatt friskt i minne da Daniel farget øyenbryna i forbindelse med at han stilte opp som forsøkskanin for en frisørlærling for en tid tilbake. Han kom hjem med øyenbryn som ikke harmonerte med resten av det yndige fjeset hans. Og de bryna hjemsøkte meg lenge etter at de forsvant. Men jeg vil ikke påstå at de forsvant så veldig fort, trodde en stund de var kommet for å bli. Grøss og gru!
Fortsett å lese «Tykke eller tynne?»
Noen ganger har jeg svært vanskelig med å forstå ting. Uansett om jeg setter godviljen til, så kan jeg ikke fatte og begripe at det er mulig.
Og en ting jeg aldri kommer til å forstå meg på, er hva Daniel holder på med i garasjen. Noen ganger så lurer jeg på om han bevisst slenger rot og skrot rundt for å se hvor rotete det kan bli. For slik ser det ut, det kan til tider ikke bli verre.
Fortsett å lese «En garasje i ruiner»
Når ting er vanskelig eller tungt så gjelder det som oftest bare å stå i det. Bare man står støtt lenge nok, så blir det lettere med tiden. Noen ganger er det tøffere og vanskeligere enn andre. Og i blant kan det virket som en helt umulig oppgave.
Fortsett å lese «Sjelden jeg graver så dypt.»
Jeg har mange drømmer, noen store og mange små. Noen drømmer er mer oppnåelige enn andre. Og til lørdag skal jeg gjøre en ting jeg har drømt om lenge, men som jeg aldri har fått gjort. Men endelig skal jeg gjøre det, men med litt varierte følelser.
Fortsett å lese «Kanskje en rar drøm»