Skjønner jo at jeg må bli sterkere.

I mange år har jeg gått og drømt om å delta på hinderløpet Toughest i Oslo. Har ofte tenkt på den deilige følelsen av å snuble inn i mål heldekket av gjørme på toppen av Holmenkollen.

I år fikk jeg det endelig til. Takket være min kjæreste tante Beth som jeg nå egentlig burde kalle tante beast. For når det kommer til trening er det akkurat det hun har blitt. Ikke rart jeg er imponert.

Utenkelig for en stund siden.

Helt utenkelig, var dette for en stund tilbake. Tante Beth og jeg på Toughest sammen var bare noe jeg kunne drømme om.

Vi satt i Kragerø og gomlet godis en sen lørdagskveld da vi bestemte oss for å melde oss på. Husker vi satt og kikket på videoklipp fra andre som har vært med tidligere.

I en aldri så liten rus av godis og latter bestemte vi oss for at dette var midt i blinken for oss. Vi to som egentlig er apekatter i forkledning.

Når påmeldingen var fullført begynte jeg å glede meg som en unge. Det var nok kanskje litt skrekkblandet fryd. Men det er jo også en fantastisk følelse.

Vi gomlet videre og koste oss mens vi kikket på flere artige videoklipp på Youtube.

Bare litt tung i fua.

Føler vi begge presterte bra i forhold til hva vi forventet. Det var tungt, varmt men gørrgøy.

I mål kom vi begge to med svetteperler i panna og stjerner i øynene. Skuffende lite gjørme dessverre. Men følelsen var som forventet, fantastisk deilig.

Vet jeg er en smule tung i fua, så at jeg ikke klarte alle hindrene kom ikke som noen stor overraskelse.

Så målet mitt er å klare det litt bedre neste år, noe jeg tenker er høyst oppnåelig.

Men jeg skjønner jo at jeg må bli sterkere. For i motsetning til mange andre damer så trives jeg med min egen vekt.  Da vil jeg heller bli så sterkt at jeg kan svinge den tunge fua mi lekende lett gjennom hinder på hinder.

Pratet med en personlig trener her for noen dager siden, fortalte om målet mitt. Sa jeg ville klare det, men jeg ville ikke bli letter. Da var det bare å bli sterk nok. Så det er det jeg skal bli, sterk nok.

Litt sterkere og litt mer gjørmete.

Neste år satser jeg på å bli tante beast2, det er det som er målet mitt nå. Jeg gleder meg allerede. Håper bare på litt mindre sol for tante Beth sin del. Og selvfølgelig enorme mengder gjørme. For det var det eneste som manglet. Masse gjørme hører liksom med.

Håper tante Beth er like klar som meg. Noe jeg er ganske sikker på at hun er sånn som hun ubevisst flekser muskler for tiden. Er det en ting jeg vet, gøy blir det uansett. Selv om vi begge har store planer om å gjøre det litt bedre en vi gjorde i år. Et mål som er alt annet enn hårete.

Ha en fantastisk fin kveld. Med eller uten gjørme. Tung eller lett i fua.