Skoa som skulle få deg til å jogge.
Det var disse skoa da, de som skulle få deg i gang. De som skulle friste seg ut på den ene joggeturen etter den andre, de som skulle være med deg mil etter mil. De gode joggeskoa jeg kjøpte til deg fordi det var det du manglet for å komme i gang. De står jo der i gangen de, og bare venter, venter på at du skal komme deg ut å jogge som en gud, slik du gjorde før.
Vær så snill, ta de med på joggetur snart, de kan ikke bare stå der å vente i all evighet.
Jada, de fine joggeskoa har hatt seg noen turer, til postkassa ja. Men det var ikke det som var meninga, de vil jo ut å løpe, skinne om kapp med deg mens du løper. De vil være med deg å nå målet ditt, eller kanskje er det mitt mål. De vil sitte som støpt på dine føtter når du kjenner blodsmaken i munnen. De vil ta deg over målstreken når du har lagt 4,2 mil bak deg, de vil dele den gleden med deg. Ta deg en joggetur med skoa da, vær så snill. Ikke si du kan ta det i morgen, nå har skoa ventet lenge nok.
Optimistisk kjøpte jeg skoa, fordi jeg var sikker på at det ville få deg i gang. Men jeg skjønner at det må litt mer til enn noen sko for å få deg ut, kanskje en pulsklokke? Eller blir det til at du sjekker pulsen når du går med søpla, eller henter posten med de gode skoa? Kanskje trenger du en treningsbukse med særdeles kult mønster, som er god og stram, slik at stoltheten din ikke henger og slenger når du jogger. Kanskje det er det som skal til, eller kanskje ikke.
Skoa står der i gangen og venter, de venter på deg Daniel, de jogger ingen vei uten deg.