Sove kan du gjøre når du blir gammel.
Søvn er noe vi alle trenger, mer eller mindre. For meg har det stort sett holdt med seks timer, men det var før jeg fikk barn. Nå klarer jeg meg fint med fire om jeg må, men fire usammenhengende timer, det er ikke så bra i lengden. Men det skal egentlig mye til før det går ut over humøret, men i dag er jeg sur, skikkelig sur. I dag har trollet i meg kommet frem, og det hører heldigvis til sjeldenheten.
Jeg prøver alltid å oppmuntre meg selv når jeg ser meg selv i speilet om morgenen, prøver å se det som er positivt. Men i dag så jeg bare et takras, og det var i grunn vanskelig å se noe annet. Og når jeg sier takras, da er det langt verre enn det takraset som kom fra taket på morgenen i dag. Når teposene under øyene har blitt til søppelsekker, håret ser ut som stålull og egentlig ser det ut som jeg har vært på snørrfylla i en uke og glemt å sove, da er det jammen ikke lett å overse.
Men nå er det ikke bare små barn som forstyrrer min nattesøvn, Daniel lager litt leven om natta han også. Noen ganger føler jeg at jeg deler seng med en dampveivals, og til tider er det helt grusomt. Når minsten og dampveivalsen veksler på å holde meg våken, da kan det til tider virke litt håpløst. Noen ganger må jeg selv rulle Daniel over på siden og satse på at han slutter å snorke, med et håp om noen minutter med dyp søvn før jeg igjen våkner når motoren starter for fullt. Noen ganger har jeg lyst til å ta rennafart og dytte han ut av senga å håpe på at han slår hodet sitt litt hardt, så han forhåpentligvis svimer av i noen timer. Så jeg kan sove godt, i alle fall en liten stund. Men det er bare noe jeg tenker når det står på som verst, og jeg kommer aldri til å gjøre den tanken om til handling. Jeg elsker jo tross alt den hårete saken jeg deler seng med.
Men det er godt at vi damer stort sett er rustet for lite søvn. Er ikke sjelden jeg styrer og elter om natta, uten at prinsen merker noen ting. Og når vi begge står opp om morgenen så holder Daniel på å krepere fordi han er så trøtt, stakkars. Mulig han ikke har fått sine tolv timer, men jeg har heller ikke fått mine fire.
Både jeg og minsten fikk oss noen timer på øya på dagen i dag, og det var ikke mer som skulle til. Søppelsekkene under øynene har igjen blitt teposer, håret ser litt bedre ut enn stålull og jeg er ikke lenger sur.
Sove mye kan du gjøre når du blir gammel, men det kan være greit å få seg litt søvn i ung alder også.