Tykke eller tynne?
Det er noen ting som forundrer meg veldig, noe jeg ikke helt forstår. Det ene handler om lepper og det andre om øyenbryn.
Jeg har fortsatt friskt i minne da Daniel farget øyenbryna i forbindelse med at han stilte opp som forsøkskanin for en frisørlærling for en tid tilbake. Han kom hjem med øyenbryn som ikke harmonerte med resten av det yndige fjeset hans. Og de bryna hjemsøkte meg lenge etter at de forsvant. Men jeg vil ikke påstå at de forsvant så veldig fort, trodde en stund de var kommet for å bli. Grøss og gru!
Men ofte så tenker jeg faktisk grøss og gru! Men samtidig så blir jeg så fascinert at jeg tar meg selv i å stirre uforskammet . Uansett hvor lyse noen er i huden og i håret, MARKERTE øyenbryn, det skal de ha. Noen ganger så tenker jeg at det er meningen at det ikke skal harmonere med resten av ansiktet. Litt sånn som med øyenvippene man kan klø folk på ryggen med hvis man vil. De er så lange at de står i fare når man for eksempel skal lukke dører eller vinduer på bilen. Det kan virker som at jo lengre de er jo bedre.
«Less is more» tenkte jeg.
Jeg skjønner jo at jeg er i ferd med å bli utdatert og helt på bærtur. Men da er jeg glad for at jeg og Daniel er i samme båt. Daniel har noen kraftige øyenbryn, men hvite da selvfølgelig. Helt feil farge tydeligvis! Fyldige lepper har han arvet, men de er jo stort sett dekket av bart, beklageligvis. For fyldige lepper er jo fint det, men ikke når de er kjøpt og betalt. Da hadde jeg faktisk heller foretrukket to tynne strekker, som i tillegg var dekket av bart, skjegg og det som var. Øyenvippene, de har han i alle fall aldri klødd meg på ryggen med. Men mulig han kan få det til hvis han vil, ikke lett å si.
Jeg har alltid tenkt at naturlig er fint, og det finnes ikke noe mer naturlig på denne jord en mannen som forguder meg. Og tro det eller ei, så forguder jeg han også. Spesielt når han vasker gulvet og bretter tøy helt av seg selv. Og selvfølgelig når det kommer til andre ting også. Han er jo «less is more» på en måte. Han kan snuble ut av senga om morgenen og gjør «less» og så er han «more».
Og selv om jeg ikke er like naturlig pen som han, så går jeg for «less is more» jeg også. Jeg er jo fin nok som jeg er. Noen ganger er jeg kanskje mer som et sjarmerende takras, men det duger det også.
Men når det kommer til øyenbryn, vipper og lepper så skal det være markert, langt, stort og dominerende. Det trenger ikke nødvendigvis å passe inn, heller tvert imot. Tatoverte bryn, sprekkeferdige lepper og øyenvipper man kan klø folk på ryggen med. Det er slik det skal være.
Kanskje vi bør teste.
Selv om jeg og kjekken tenker at » less is more», er vi åpne for noe nytt nå. Vi lurer på om vi skal prøve oss på noe gildt med både tykke og tynne bryn. Vi tenkte rett og slett at vi burde gå på date eller noe annet spennende. Kunne vi hatt en seriøs og hyggelig date med kraftige øyenbryn for eksempel, jeg er litt i tvil. Men er villig til å prøve. Kanskje vi kan gå sammen og kjøpt kajal på meny?
Uansett, jeg lurer på om vi blir bitt av basillen, eller om vi trives best som de brynløse personene vi er. Bare ikke Daniel får napp hos noen andre når han trendy inntar motebryna med stil. For da sitter jeg her med øyenvippene i postkassa. De øyenvippene jeg skal investere i når jeg har spart nok.
Ha en fyldig helg 😉