Vi elsker mat.
Er det en ting jeg og Daniel har til felles, så er det at vi elsker mat. Og heldigvis for meg så elsker han å lage mat. Selv så syns jeg det er veldig gildt, men ofte så holder jeg meg til dessert, kaker og andre søte ting. Ingenting er som en sabla god dessert etter et herremåltid.
Noen ganger så kan Daniel finne på å trylle frem et særdeles nydelig måltid av et forholdsvis slunkent kjøleskap. Det er virkelig noe av det beste som finnes. Hvis vi sitter på kvelden og er litt sultne, og brødskive er det siste vi har lyst på. Så klarer han å trylle frem noe fantastisk med de søte hendene sine. Åssen han klarer det, det vet jeg ikke.
Ingen dietter i dette huset.
Jeg må si jeg er glad for at verken jeg eller kjekken er noe fan av dietter. Men så er vi jo passelig tjukke, eller passelig tynne begge to. Det kommer kanskje an på åssen du ser det. Så har jeg jo stort sett lite tro på dietter sånn generelt. Men vi lager mye sunn mat, og sunn mat er jo ofte nydelig mat. Hjertene de spiser stort sett det meste. Noen ganger spiser de det med lange tenne, men de smaker som oftest på det vi lager.
Daniel mener jeg er litt kresen, men det er jeg ikke helt enig. Jeg er ikke kresen bare fordi jeg ikke har så veldig lyst på smalahove, fårikål og pinnekjøtt. Det ser ikke særlig innbydende ut spør du meg. Og der møter kjekken seg selv i døra, fordi noen ganger mener han maten skal se delikat ut, og andre ganger er det helt greit med graps i en gryte. Men jeg liker ikke graps i en gryte og heller ikke et grisehode på en tallerken, da kan jeg heller være litt kresen. Grøss og gru. Det sier litt når jeg grøsser bare av tanken.
Lite ferdigmat.
Vi lager det meste av mat fra bunnen. Noen ganger så går det ganske fort, men ikke bestandig. Jeg vil påstå at vi bruker mye tiden vår på kjøkkenet og på matlaging.
Det skjer en sjelden gang at jeg sniker meg rundt på Rema 1000 med en frossen pizza under armen, men da er det i nøden. Hvis jeg er på tur med hjertene så hender det at matglade Daniel fint kan kose seg med ferdigmat, men da er det nok helst bare for å bli mett. Hvis ikke jeg tar feil så lever han godt nok på ostesmørbrød når vi er borte. Tror kanskje det er noe av det beste han vet når han er gressenkemann, ostesmørbrød med ett tonn ost oppå.
Mye planlegging og tid.
Hvis jeg inviterer til fest så tar Daniel det som den største selvfølge at han skal lage maten. Jeg bidrar alltid med noe, ofte så bli det desserten. Sikkert fordi jeg er så søt. Så bidrar jeg alltid med litt rydding, for tro meg, det trengs. Noen ganger sier det bare pang, og alt ser helt bomba ut. Jeg kan ikke engang i min villeste fantasi forstå hvordan det er mulig. Men bombeproblemet, de er noe vi jobber med. Og ja Daniel, det har blitt bedre.
Ofte bruker vi lang tid før vi kommer frem til hva slags mat vi kan lage. Vi kan sitte å prate om det i mange timer. Og den delen av det er i grunn veldig koselig. Vi tester litt forskjellig mat og desserter og finner ut om det passer eller ikke. For det er jo viktig at alt passer sammen.
Jeg skal snart ha julebord med noen flotte sprekinger fra fotballen. Da har vi planlagt seks retter med asion fusion inspirert mat. Vi har prøvd oss frem med det ene og det andre. Planen var åtte retter, men da tror jeg ikke det hadde blitt noe særlig festlig her etter maten. Så da blir det «bare» seks retter som forhåpentligvis metter en festglad gjeng.
Sist helg testet vi mange av rettene sammen med kremen fra Kragerø, og vi ble i overkant mette. Men vi fant jo ut av en del ting. Blant annet kan det være greit at Daniel holder fokuset på maten. Fordi sist helg sto jeg og tante Beth og danderte desserten klokken to om natta mens han koste seg med nye strenger på gitaren.
Så på julebordet blir det fullt fokus, og tunga rett i munnen.
Daniel gleder seg som en unge, og satser på å få fri på fredagen for å forberede og planlegge festen. Heldigvis så har han gode assistenter.
Restaurant hjemme.
Vi har fantasert lenge om å starte restaurant, fordi vi bruker så mye tid og energi på mat. Vi har en enorm stor glede av det, og den gleden blir bare større og større.
Men nå har vi vurdert om vi skal prøve oss på å ha restaurant hjemme, noe jeg har lest litt om. Det virker veldig spennende, og absolutt verdt et forsøk. Men kan være det er noe som blir med tanken, men det er jo uansett en spennende tanke.
H en fin dag 😉