Det er viktig å gjøre ting sammen i blant.
Når man har hus, jobb og tre barn er det liten tid man har til overs. Men da er det viktigere enn noen gang å finne tid til hverandre, og ofte så er det ikke så mye som skal til for å få litt følelsen av å være kjærester. For det er det vi er, vi er kjærester, på godt og vondt. Og selv om kjæresten min er sykt irriterende og rotete til tider, så ville jeg aldri ha byttet han ut med noen andre. Fordi når det kommer til stykket så passer vi så utrolig godt sammen, nesten som hånd i hanske! Og i det siste må jeg si det virkelig har gått opp for meg hvor heldig jeg er, jeg er langt ifra alenemor med tilskuer. Så irriterende og rotete, det kan jeg leve med. Er vel en liten mulighet for at jeg kan være en smule irriterende selv, men bare en smule.
Innimellom er det svært viktig å gjøre ting sammen, enten det er noe prinsen liker eller om det er noe jeg liker. Vi tar ofte del i hverandres interesser, uansett hva det innebærer. Kanskje vi snart skal begynne å trene sammen også, hvis han har tid da selvfølgelig. Eller var det kanskje lysta det stod på? Men det skorter ikke på lysta om det er en liten mulighet for å få sneket seg til en kjapp en mellom slagene, da er han gira og energisk som den åtteogtjue år gamle snertene hunken han er. Men så fort det er snakk om intervall eller annen trening, så føler jeg åtteogtjue fort blir til åtteogåtti.
Men den siste uka har vi fått gjort mye ute sammen, eller, jeg har sett på at prinsen har jobbet. Men vi har jo i alle fall vært sammen, og litt har jeg bidratt med, men kan ikke skryte på meg så veldig mye. Og fint har det blitt, det er vi begge enige om.
Men når prinsen spør meg om noe som har med trommer å gjøre, da kommer jeg til kort. Jeg har virkelig ingen formening om trommer, verken på den ene eller den andre måten. Trommer er trommer, og det er det jeg vet. Om trommene er fine eller ikke, det har jeg ingen aning om. Men jeg vet det kommer til å bråke noe inni granskauen om det kommer trommer i hus, eller kanskje når det kommer trommer!?
Da jeg i kveld stod på badet og skulle ta på meg en ansiktsmaske i fikk jeg selskap, Daniel ville så sykt gjerne få på seg en maske han også. Så vi hygget oss med maske og rødvin, utrolig koselig ting å gjøre. Skikkelig kjærestetid spør du meg! Men da jeg fant frem farge til bryna, da sa han stopp, det ville han ikke ha noe av. Men skjønner jo det etter sist han farget bryna, de bryna forfulgte jo både han og meg i mange måneder. Vi ble jo nesten
akkurat kvitt de.
Men det jeg 
vil frem til, med eller uten farge i bryna, det er viktig å gjøre ting sammen i blant.
Nå skal jeg nyte synet av min irriterende utkårede der han sitter lettkledd og nyter et glass!
God natt;)